Historien om en musiker (20 år)

Kjære musikalske venner, familie, bekjente, kjære og ukjente. Denne uken bestemte jeg meg for å gjøre noe jeg egentlig har planlagt i over 20 år. Hvorfor det ikke skjedde da, eller en gang der etter, har på mange måter et enkelt svar. Det har noe å gjøre med et veivalg som ble gjort for nettopp 20 år siden. I stedet for å bruke all ledig tid, penger og energi på egne saker, som jeg egentlig var supermotivert for - var det en annen dør som sto åpen, nemlig å reise rundt i inn og utland og «entertaine» andre mennesker. Dette under en av Norges største impresarioer (agent).

Av to valg (som ikke fremsto som et valg den gangen), valgte jeg kanskje det enkleste, å bli en «international pianobarentertainer». Den gangen trodde jeg at jeg fint kunne klare å kombinere begge deler - det gikk bare ikke. Det skulle vise seg å være langt vanskeligere å være en enterteiner enn jeg hadde trodd, og jeg har aldri tatt lett på det siden…

Problemet var nemlig, at for hver gang jeg hadde lyst til å snekre sammen en egen låt, skrive om noe fælt her i verden, noe godt, eller alt derimellom, så var det alltid en ny «upcoming» låt jeg følte jeg burde ha lært meg. En prosess som hver gang skulle vise seg å oppta den energien som var til rådighet. En ny sang som noen andre hadde laget, men som en belønning i andre enden - forhåpentligvis kunne skape stor stemning når jeg kom ut for å spille den. Det var verdt en del… Det er vel ikke helt feil å si at jeg har viet livet mitt til nettopp dette…

Uansett skjebnevalg, mange har kalt det en form for prostitusjon, har jeg på mange måter hatt verdens beste jobb likevel. Tenk å være delansvarlig for så mange smil, latter og glede i over 20 år. Jeg vet jeg gjennom musikken har gjort en forskjell for mange, alt fra det helt trivielle, som det nok er aller mest av, men også skapt håp for noen som ellers kan ha gått i døden. Jeg har opplevd mye rart.

I all beskjedenhet synes jeg derfor jeg fortjener en heidundrande fest for meg selv, og vil gjerne ha deg med på feiringen, håper du vil bli med? Å ha holdt ut i denne bransjen i 20 år er nemlig ikke for pingler og vanskelig lar det seg også forklare, men jeg har faktisk gjort et lite forsøk. Denne kvelden vil jeg samtidig gi ut en egen plate, hvor noen av disse historiene blir fortalt. Det har blitt ganske mange, iallfall for meg, utrolige historier - og synger jeg ikke om det, er det stor sjanse for at det står om dem i plateomslaget.

Det er ikke sikkert at timingen er den beste, men det har den på en måte aldri vært. Dette er bare noe som må gjøres, hvis ikke får jeg aldri fred med meg selv. Det er ikke for å tro en skal bli popstjerne, snarere tvert imot. Aller mest er dette helt indre motivert, noe en bare må gjøre før en dør. Jeg akter ikke å sitte på gamlehjemmet og angre, og ville rådet alle andre til det samme, om enn med andre prosjekt enn mitt eget…

Jeg håper derfor du vil feire sammen med meg på Støperiet Scene lørdag 23. oktober. Det ville være dumt i disse corona-tider å ikke nevne at man kanskje må se an situasjonen, men satser vel på at livet går videre, og at det er mulig å få dette gjennomført på en fin måte. Mitt eget husband «No Shame», vil spille til dans og skape liv og røre etter konserten. Velkommen skal du være...
Tusen takk!
Dagfinn